Bygningen ble opprinnelig bygd som observasjonspaviljong i én etasje med "to enkeltværelser og fire celler for deliranter". Senere blir den også beskrevet som isolasjonsavdeling.
Under krigen ble den påbygd én etasje av okkupasjonsmakten, og også utvidet noe mot sørøst. En terrasse med rundbuer (nå igjenbygd) ble da også etablert. Bygningen består i dag av et hovedvolum mot øst, og to fremspringende fløyer mot vest, mens den opprinnelig snarere bestod av to parallellstilte fløyer forbundet med én midtfløy. Mot nord er bygningen i senere tid tilbygd med en blokk som til dels rager opp i fem etasjer.
Fasadene har en pusset sokkel mot bakken og en pusset gesims mot taket, ellers har veggene synlig rødbrun teglstein som resten av paviljongene. Forskjellen mellom 1. og 2. etasje vises tydlig da det har vært brukt tildels ulik stein. Taket er er valmet og tekket med hoggen skifer. Pipene er av samme slag som pipene på den tyskoppførte bygningen ved sykehusets inngang. Bygningen kan i dag ikke betegnes som autentisk innvendig eller utvendig, men har en viktig oppsluttende funksjon i paviljongmiljøet. Arkitekt: Victor Nordan.
Bygningen står oppført på Gul liste som bevaringsverdig. Formålet med vern av isolasjonsavdelingen er å bevare bygningen som del av miljøet knyttet til epidemiberedskapen i perioden 1910-1925. Isolasjonsavdelingen, og omgivende relaterte bygninger, er verdifulle kulturminner fra epidemiberedskapen i perioden 1910-1925. Paviljongens nåværende utforming, med en 2. etasje, speiler en senere fase da den i hovedsak er blitt benyttet for psykiatriske formål.
Teksten er delvis hentet fra Landsverneplan for helsesektoren.
