lukk

Aker sykehus

tilbake

Statlig og kommunalt vernearbeid

Den materielle sykehushistorien, her definert som historien om bygningene og landskapet, handler om hvordan kulturelle endringer, samfunnsutvikling og ikke minst utviklingen av legevitenskapen skaper ny arkitektur og nye måter å organisere sykehusområdene på. Bygningene og områdene speiler samtidens rasjonalitet, ideologi og menneskesyn, og fungerer i dag som fysiske vitnesbyrd og historiefortellere.

I Norge startet oppbygningen av et landsdekkende helsevesen tidlig på 1800-tallet. Rikshospitalet stod ferdig i 1826. Mens sinnsykehus og sykehus for spedalske ble bygget av staten – var de somatiske sykehusene lokale eller regionale. I siste del av 1800-tallet/starten av 1900-tallet vokste det fram en arbeidsdeling mellom sykehuset og andre type institusjoner som alderhjem, asyl eller sanatorium. Sykehusene skulle være institusjoner som behandlet syke og ikke et pleiehjem, fattighjem eller aldershjem. Dette førte til at de somatiske sykehusene fikk en høyere status som institusjonstype.

Sykdomsbildet i perioden 1900-1950 var sterkt preget av tuberkolosen, før smittetallet gikk radikalt ned på 1940-tallet. Ellers var de tradisjonelle infeksjonssykdommer som polio, difteri, meslinger førende for utviklingen av sykehusene. Også her gikk smittetallet ned etter krigen. I vår tid er historien om helsevesenet i stor grad knyttet til byggingen av velferdsstaten etter siste krig. 

Landsverneplan for helsesektoren
En landsverneplan er en oversikt over verneverdige eiendommer og en historisk oversikt over en sektor. Fagdepartementene er ansvarlige for at det blir utarbeidet planer i sine sektorer. Gjennomføringen er i tråd med Kgl.res av 01.09.2006 ”overordna føresegn om forvaltning av statleg kulturhistoriske eigedommar”. Utvalget i planen skal være kartlagt og valgt ut av sektoren/eiendomsforvalteren i samråd med Riksantikvaren. Planen skal danne grunnlag for fredning i henhold til kulturminneloven (verneklasse 1), og innehold en oversikt over eiendommer som sektoren vil verne på annen måte (verneklasse 2).

Landsverneplanene skal gi staten bedre oversikt og kunnskap om de enkelte eiendommene, og legge grunnlag for en mer helhetlig forvaltning statens kulturhistoriske eiendommer. En landsverneplan skal ivareta helheten i sektoren og utvalg av verneverdige bygg skal vise bredden og variasjonen i eiendomsmassen.

Aker universitetssykehus inngår i landsverneplanen for helsesektoren. Helse og omsorgsdepartementet la fram forslag til verneplan i 2008. Planen er utarbeidet av Forsvarsbygg.  På Aker ble det fra helseforetaket framlagt vesentlige innvendinger til forsalget.  Resultatet ble at flere bygninger som var satt i verneklasse 1, ble flyttet til verneklasse 2 eller de ble helt fjernet fra vernelistene. Planen skal på endelig høring i februar 2011. 

Byantikvarnes kulturminnegrunnlag for Aker sykehus

I 2010/2011 utarbeidet Byantikvaren et kulturminnegrunnlaget for Aker sykehus. Dokumentet bygger i stor grad på innholdet i landsverneplanen, men favner et større geografisk område og går dypere inn i noen tema. Hele området mellom Trondheimsveien, Ulvenveien og Sinsenveien er tatt med, det vil si at bebyggelse som i dag ikke er en del av sykehuset, men som er bygget i tilknytning til institusjonen, er inkludert.

Innfallsvinkelen er dessuten noe videre og har et perspektiv som betrakter Aker sykehus i en ”Groruddalskontekst”.  Flere av bygningsbeskrivelsene er hentet fra landsverneplanen. I tillegg er lokalhistoriske bøker, gamle kart og bilder samt Plan- og bygningsetatens arkiv benyttet. Målet med dokumentet er todelt: å dokumentere utviklingen samt å vurdere de kulturhistoriske verdiene i området slik det framstår i dag. Historisk kunnskap og forståelse er en forutsetning for å kunne ivareta de kulturhistoriske verdiene på en god måte.