Alna's eldre historie
På Østre Alna gård er det funnet en slipt øks fra yngre steinalder, 3800-1700 f.Kr. I denne perioden startet innføringen av en tidlig jordbrukskultur i Norge. Fedrift og korndyrking fikk gradvis fotfeste, selv om man fortsatt i stor grad var avhengig av jakt, fiske og sanking. I denne perioden ser det ut til at bruken av Groruddalen øker kraftig. Dette er spesielt tydelig gjennom funn av mange steinøkser brukt til skogrydding fra denne perioden. Dette er en trend som gjelder for hele Oslo kommune og som ser ut til å ha sammenheng med en utbredt og gjennomført jordbruksekspansjon.
Selv om vi enda ikke har funnet mange arkeologiske spor etter gårdsdrift kjenner vi til flere gårder gjennom skriftlige kilder som har lang historie.
Breivoll het opprinnelig Breiðuvellir og navnet er sammensatt av breiðu (bred) og vellir, som betyr voller. Breivoll nevnes i skriftlige kilder for første gang i biskop Eysteins jordebok fra ca 1390. Da eide Hovin præbende deler av gården. Navnet betegner en naturlig formasjon og kan dermed ikke si noe om gården er eldre enn dette.
Gårdsnavnet Østre Alna henspeiler på elven Alna som igjen er avledet av aln (albue, buktning) eller al (vokse). Nordre Alna nevnes i skriftlige kilder for første gang i 1640-årene. Da eide Kronen gården. Gårdsnavnet viser til beliggenheten til gården, ved Alna. Navnet kan dermed ikke brukes til å si noe om en mulig alder på gården.
