lukk

Ammerudgrenda

På Ammerud ble en såkalt ”tett og lav” boform prøvd ut som et alternativ til høyhusene. Inspirasjonen ble blant annet hentet fra middelhavslandene. Det var ikke antikkens eller renessansens bygninger som begeistret arkitektene, men den folkelige byggeskikken i små landsbyer.

”I denne tette boligformen har menneskene lært å leve i samfunn, lært å leve i by. I de greske landsbyene var fellesskapet til å ta å føle på,…” hevdet arkitekten Per Cappelen i 1962. At sosialt fellesskap kunne frembringes ved rent fysiske midler var en vanlig oppfatning blant arkitekter og planlegger på denne tiden. Atriumshuset hadde mange av de egenskapene som nå ble verdsatt.

Hustypen kom fra Danmark, og ble lansert på en utstilling i København i 1954. Et klart skille mellom private og offentlige uteområder og et helt privat uterom, ble vektlagt som gode kvaliteter. Dessuten var husene arealeffektive og ga god utnyttelse av tomtene.

På Ammerud ble det bygget 236 atriumshus, og området er Norges største med slik bebyggelse. Bebyggelsen ligger som et teppe i landskapet, i stor kontrast til de store blokkene i 14 etasjer. Selv om atriumshusene var populære blant fagfolk på 1960-tallet, hadde de en kort blomstringstid.

På 1970-tallet ble bebyggelse som planleggerne mente kunne bidra til å skape fellesskap mellom beboerne vektlagt, og atriumshusenes lukkede fasader mot omverdenen ble nå betraktet som en ulempe. En annen grunn var at atriumshuset egnet seg dårlig for kupert terreng, og terrassehusene, som er en annen nyskapning fra denne perioden, ble raskt populære. Disse kunne plasseres i bratt terreng og ga i mange tilfeller leiligheter med utsikt, en kvalitet som mange verdsatte.

Eiendommen er oppført på Byantikvarens gule liste.