Ved Alnsjøen finnes spor etter et gammelt kobberverk. Her startet de Gotthalfske Kobberverk sin drift så tidlig som i 1704 (Gott Halde – Halde = berghald, slagg, haug). Gruver og skjerp ble lagt til områdene omkring Alnsjøen, og i Tonsen- og Rødtvedts skoger, på østsiden av Linderudsæterhøyden. Tyske fagfolk, som var spesialister innen bergverksdrift, ble hentet til verket. Et pukkverk og en smeltehytte ble lagt til utløpet av Alnsjøen. Den første driften ved verket ble ikke langvarig. Allerede i 1708, ved eieren Fredrik von Gabels død, stanset store deler av verkets produksjon. Mange av de ansatte ble overført til andre bergverk i Norge, blant annet Årdal Kobberverk i Sogn.
På midten av 1700-tallet og i begynnelsen av 1800-tallet ble det skjerpet i området og søkt etter kobbermalm. Det viste seg imidlertid at forekomstene av kobber var for små til at gruvedriften var drivverdig. Først i årene 1880–87 og 1897–98 ble det åpnet for ny virksomhet i de Gotthalfske Kobberverk. Da startet det fransk-belgiske selskapet Compagnie Minière de Grorud driften av gruvene ved Alnsjøen igjen. I begynnelsen sysselsatte verket 70–80 mann, men antall arbeidere sank raskt og var til slutt bare 4–5 mann. En rekke nye gruver ble drevet frem i disse årene, blant annet Linderud gruve, Årvold gruve og Rødtvet gruve.
Det eksisterer fortsatt rester etter de Gotthalfske gruver. Blant annet kan turgåere gjenfinne deler av den gamle gruveveien, som ble anlagt for å lette malmtransporten fra gruvene omkring Alnsjøen til kobberverket. Da Alnsjøen ble oppdemmet, forsvant noe av veien, men ca. 600 meter av veien er i dag fortsatt over vann.
