lukk

Ammerud

tilbake

Drabantbyen Ammerud

Det var arkitektene Håkon Mjelva og Per Norseng utarbeidet reguleringsplan og bebyggelsesplan med boliger for 6000 mennesker på Ammerud. Typisk for 1960-tallets reguleringsplaner var at bebyggelsen ble organisert etter geometriske prinsipper som landemerker i landskapet, og innholdt mange bygninger med lignende uttrykk. På samme tid medførte ny teknologi, kostnadsbesparelser og boligmangel at høyhuset slo gjennom som boligform.

En gruppe planleggere som i faglitteraturen benevnes som ”de internasjonale modernistene” fikk i stor grad gjennomslag for sine ideer i dette tiåret. Moderne idealer for en god boform ble hentet fra utlandet, og den tradisjonelle norske byggeskikken hadde liten innvirkning på hvordan bygningene ble utformet.

Kombinasjon av forskjellige hustyper var vanlig, og på Ammerud ble det bygget atriumshus, lavblokker og høyblokker. Selv om Ammerud består av flere bygningstyper og har store områder med lav bebyggelse, er det de fire høyblokkene som på mange måter har karakterisert området. Utstrakt bruk av naturbetong gjør at blokkene kan plasseres innenfor brutalismen. Dette er en stilretning innenfor modernismen, basert på det franske uttykket beton brut (rå betong). Ubehandlet betong ble sett på som ”ærlig” materialbruk. Høyblokkene på Ammerud har elementer med tre forskjellige betongstrukturer, og ble oppført av Ungdomsbygg som på den tiden var ledene innenfor ”industriell” boligbygging. Ammerud er et av landets mest karakteristiske boligområder fra denne epoken, og var et eksperiment knyttet til forskjellige boformer. Området er ført opp på Gul liste som bevaringsverdig.