I 1953 fortalte Borghild Kristiansen fra Ammerudskogen at ”vannspring i huset er vårt høyeste ønske”. Hun og andre husmødre i området måtte bære vann fra en felles brønn. Slike forhold fantes også i andre selvgrodde deler av kommunen, og sammenlignet med den nye drabantbybebyggelsen var forholdene kummerlige.
På begynnelsen av 1900-tallet ble deler av Søndre Ammerud gård utparsellert til tomter. Stort sett ble det oppført hytter, men flere av husene var bebodd hele året selv om slik bruk ikke var godkjent av kommunen. I dag er mye av den eldre bebyggelsen revet, men i Alunsjøveien 62 ligger fortsatt en godt bevart hytte. Eiendommen, som fikk navnet Sjøgløtt, ble etablert i 1912, men først i 1927 ble det søkt om å oppføre hytte og uthus. Hyttebyggeren måtte undertegne på at han ikke skulle selge eller leie ut hytta til beboelse.
Hytta er i maskinlaft, har hvitmalte laftehoder og er bygget i en nasjonalromantisk stil/dragestil karakteristisk for årene rundt forrige århundreskifte. Eiendommen er en typisk representant for småkårshyttene som ble oppført i denne peridoen. Den er oppført som bevaringsverdig på Byantikvarens gule liste.
