Spor i fra yngre steinalder
Hvis vi tar utgangspunkt i landhevningskurvene viser disse at Bredtvet lå ved sjøkanten rundt 8000 f.Kr. De lavereliggende områdene i Groruddalen dannet den gang en fjordarm. Morenekollen vest for Bredtveit kvinnefengsel var en odde som stakk ut i fjordarmen. En slik lokasjon var ofte et foretrukket utgangspunkt for fiske og fangstaktiviteter.
På Bredtvet gård er det funnet en skafthulløks og en rund stein med en tilhugget dyp fure som går rundt hele steinen. Begge funnene stammer sannsynligvis fra yngre steinalder. Skafthulløkser har oftest blitt funnet som enkeltfunn og de er tolket som redskaper for å rydde nye jordbruksområder i yngre steinalder. I denne perioden ser det ut til at bruken av Groruddalen øker kraftig, spesielt gjennom funn av mange steinøkser. Dette er en trend som gjelder for hele Oslo kommune og som ser ut til å ha sammenheng med en utbredt og gjennomført jordbruksekspansjon.
Yngre steinalder i Øst-Norge regnes som perioden mellom ca 3800-1700 f.Kr. Den største nyskapingen i denne perioden er at fedrift og korndyrking gradvis får fotfeste, selv om man fortsatt i stor grad var avhengig av jakt, fiske og sanking. Andre nyvinninger i yngre steinalder er keramikk og at man begynner å slipe steinredskaper.
Selv om det ikke er funnet forhistoriske bosetninger enda viser det gamle gårdsnavnet at dette er mulig. Bredtvet het opprinnelig Breiðaþveit og navnet er sammensatt av ordene breiðr (bred) og þveit, som betyr rydning i skogen eller utskilt engstykke. Bredtvet nevnes i skriftlige kilder for første gang i 1560-årene. Da eide klosteret på Hovedøya og kongen gården. Gårdsnavn med endelsen -þveit stammer trolig fra vikingtid eller noe før.
