Fra bygd til tettsted og drabantby
Fram til 1920-tallet var Furuset preget av gårder, husmannsplasser og småbruk. Gårdene lå spredd i landskapet omgitt av åker og eng. Strømsveien og oldtidsveien var sentrale ferdselsårer og i tillegg fantes det mindre gårdsveier. Grorudveien gikk omtrent der hvor Furustien går i dag, og fortsatte videre ned til Grorud stasjon.
Jernbanen har hatt stor betydning for utviklingen av Furuset. I den vestvendte skråningen mot Grorud stasjon ligger det villabebyggelse fra 1920-tallet. Nærheten til stasjonen gjorde tomtene attraktive og husene her var jevnt over større enn i andre småhusområder i nærheten. Utviklingen medførte at Furuset ble et tettsted med velforening, butikker, idrettslag, stadion og kino. Skole hadde Furuset hatt helt fra 1860, og på grunn av den stadige befolkningsøkingen ble den utvidet flere ganger.
På 1970-tallet var Furuset og Lindeberg det siste store sammenhengende området i dalen som ble bygget ut. Tidligere jorder og skogkledde åser ble forvandlet til et moderne drabantbylandskap, og flere av borettslagene fikk navn etter de gamle gårdene.
Som følge av kritikken som var reist mot 1960-tallets høyhus- og storskalabebyggelse, ønsket man nå lavere bygninger organisert i tun og grupper istedenfor etter geometriske mønstre. Nye trafikkanlegg ble lokalisert i utkanten av boligområdene, og fotgjengere, syklister og kollektivtrafikk fikk fortrinn i boligområdene. Området ble planlagt med små grendskoler som skulle huse 1.-3. klassingene og barne- og ungdomsskoler fra 4.- 9. trinn.
