lukk

Grorud

Kokegroper og eldre historie i Grorud

På Grorud Idrettsplass er det funnet en konsentrasjon av kulturminner. I 2008 og 2009 gjennomførte Byantikvaren arkeologiske undersøkelser i forbindelse med planlegging av en flerbrukshall. Funnene som ble gjort bestod av flere kokegroper, stolpehull, deler av en gammel åker, et kulturlag med kull og brente bein og en hulvei. En hulvei er en sti/tråkk der ferdselen har laget u-formede slitasjespor i terrenget. En av kokegropene og hulveien ble 14C-datert til førromersk jernalder, mens kulturlaget og to kokegroper ble 14C-datert til høymiddelalder. Trolig tilhører disse kulturminnene flere faser av gårdsdrift og bosetning på Grorud.

Kokegroper tolkes tradisjonelt som forhistoriske stekeovner. En slik ovn laget man ved å tenne bål i en grop og legge steiner på bålet. Stein holder lenge på varme og avgir varme jevnt en stund etter oppvarming. Når bålet er slukket og kun glødende kull er igjen, legger man mat over steinene og lukker gropen. Maten blir dermed bakt i gropen.

Førromersk jernalder regnes som perioden mellom500 f.Kr.-0. Perioden kjennetegnes ved at jern overtar som redskapsmateriale i stedet for bronse og stein. Gårdsbosetningen lå i lengre tid på samme sted enn tidligere. Gravskikken bestod hovedsakelig av kremasjonsgraver med lite eller ingen markering på overflaten. I førromersk jernalder ble det også bygget mange mindre bygdeborger i Norge, noen av disse finnes i Oslo.

Norsk middelalder regnes som perioden mellom ca 1030-1537 e.Kr. Hele perioden var preget av betydelig internasjonal kontakt gjennom handel, pilegrimsvandringer, kirkeorganisasjonen og kongehuset. Dagens Oslo inneholder både middelalderbyen og et stort omland som i middelalderen var jord- og skogbruksområder. Til sammen viser kildene at mesteparten av dagens byggesone har vært dyrket både i middelalderen og enda lenger tilbake i tid.

Innenfor dette området kjenner vi også til de gamle gårdene Grorud og Haugen, og muligens er det sporene etter noen av disse Byantikvaren fant i 2008-09.

Grorud het opprinnelig Gróruð og navnet er sammensatt av Gró/Gróa (kvinnenavn) og ruð, som betyr en ryddet plass/rydning. Grorud nevnes i skriftlige kilder for første gang i 1617 og er da kannikegods. Gårdsnavn som har ending på -ruð stammer ofte fra tidlig middelalder og vitner om en ekspansjonstid hvor flere nye gårder blir ryddet.

Haugen het opprinnelig Haugrinn og navnet er bestemt form av ordet haug. Haugen nevnes i skriftlige kilder for første gang i 1647, men da omtales det også at en eldre gård man kjenner fra 1300-tallet har blitt en del av Haugen. Gårdsnavnet er et naturnavn som sannsynligvis betegner en naturlig formasjon på gården. Utformingen av navnet tilsier at gården sannsynligvis ikke er eldre enn sen-middelalderen.