Tidlig jordbruk på Haugenstua
Ved Fossumveien er det funnet en delvis slipt skafthulløks av stein fra yngre steinalder. Slike skafthulløkser har oftest blitt funnet som enkeltfunn og de er tolket som redskaper for å rydde nye jordbruksområder i yngre steinalder. Det er funnet mange steinøkser fra denne perioden i Groruddalen og i resten av Oslo, noe som ser ut til å ha sammenheng med en utbredt og gjennomført jordbruksekspansjon.
Yngre steinalder i Øst-Norge regnes som perioden mellom ca 3800-1700 f.Kr. Den største nyskapingen i denne perioden er at fedrift og korndyrking gradvis får fotfeste, selv om man fortsatt i stor grad var avhengig av jakt, fiske og sanking. Andre nyvinninger i yngre steinalder er keramikk og at man begynner å slipe steinredskaper.
Selv om det ikke er funnet forhistoriske bosetninger i dette området enda viser de gamle gårdsnavnene at dette er mulig. Rommen gård het opprinnelig Raumvin og navnet er sammensatt av Raumar (mannsnavn) og vin, som betyr naturlig eng eller beitemark. Rommen nevnes i skriftlige kilder for første gang i biskop Eysteins jordebok fra ca 1390. Da eide Bispestolen i Oslo gården.
Fossum gård het opprinnelig Forsheimer og navnet er sammensatt av fors (foss) og heimr, som betyr bosted. Fossum gård nevnes i skriftlige kilder for første gang i biskop Eysteins jordebok fra ca 1390. Da eide Hovin præbende deler av gården. Gårdsnavn som har en endinger på -heimr og -vin tilhører de eldste navneklassene. Det antas at disse gårdsnavnene har sitt opphav i de første fem-seks hundre årene av vår tidsregning. Flere av gårdene med endelsen -vin har trolig først vært brukt til beite- og slåttemark før de har blitt ryddet til egne gårder.
Ulsholt gård het opprinnelig Ulfrholt og navnet er sammensatt av Ulfr (mannsnavn) og holt, som betyr en liten skog eller lund. Ulsholt nevnes i skriftlige kilder for første gang i lensregnskaper fra 1557-58. Da eide klosteret på Hovedøya gården. Gårdsnavn som har en ending på –holt har vært i bruk gjennom lang tid og er vanskelig å tidfeste. Det kan allikevel se ut til at de fleste holtgårdsnavnene stammer fra første halvdel av middelalderen.
