Tokerudplanen på Smedstua og Haugenstua
I 1960 var de fleste Akergårdene som lå nærmere byen allerede ekspropriert av kommunen, nå stod de siste gårdene i Groruddalen for tur. All ledig byggegrunn innenfor byens grenser skulle over på kommunale hender og i 1965, etter to runder med offentlig skjønn, var målet oppnådd. Gjennom forhandlinger mellom kommunen og grunneierne ble det bestemt at grunneierne skulle få beholde tunene med noen få mål tomt. Dette er grunnen til at vi i dag har bevart mange av de gamle tunene midt inne i drabantbybebyggelsen.
Tokerudplanen omfatter et stort område som grovt sett er avgrenset av Trondheimsveien i nord og jernbanen i sør. Arbeidet med planen pågikk i 1963/1964. Den la til rette for konsentrert boligbebyggelse på 22 felter, og i alt skulle det bygges 6 600 boliger med plass til omlag 20 000 mennesker. Flere aktører ble engasjert, deriblant: OBOS, Byggmester Stiansen, USBL og Selvaag bygg som alle fikk tildelt forskjellige utbygningsfelter. Utnyttelsesgraden på boligfeltene varierer mellom 0,15 til 0,5. Ønsket om en harmonisk bebyggelse er gjentatt flere steder og i § 1 i særbestemmelsene heter det: ”Innenfor hvert enkelt boligfelt skal de enkelte bygningene planlegges ut fra en samlet arkitektonisk vurdering og avstemmes i formspråk og materialvalg slik at man unngår uharmoniske sammenstillinger og innbyrdes avstikkende bygg. Dette er av særlig viktighet for høyhus- og blokkområdene”.
I planen er det avmerket fem anlegg som skulle søkes bevart som eksempler på eldre stedstypiske gårdsanlegg. Blant annet skulle Smedstua og plassen ved Haugenstuveien, noe som trolig er Jylsberg, benyttes til daginstitusjoner. I 1966 gikk imidlertid finansrådmannen inn for riving av Smedstua, med henvisning til at det vil være det mest økonomisk, samt det faktum at de fleste andre gårdstunene i kommunal eie skulle rives. Byantikvaren gikk inn for bevaring og fikk etter hvert støtte i kulturkomiteen i kommunen. I 1970 fikk arkitektene Helge Thams og Per Gaare oppdraget å innarbeide en ny barnehage i gårdsanlegget. Løsning ble å rive driftsbygningen og bygge et nytt bygg på samme sted. Våningshuset og stabbur ble bevart og istandsatt. Husmannsplassen Jylsberg ble av uvisse grunner ikke bevart. Formuleringene i reguleringsplanen er noe uklare og pålegger ikke vern, og trolig har ikke de små bygningene blitt vurdert særlig høyt.
