I et register fra 1771 framgår det at Økernbråten var en husmannsplass under Økern hovedgård. Når Økernbråten ble et selvstendig bruk er ikke kjent, men da hovedbygningen ble bygget, i 1820–30-årene, var gården trolig selveid. Hovedhuset var preget av empirstilen og var et såkalt midtgangshus.
I første halvdelen av 1800-tallet ble midtgangshuset i forskjellige størrelser og varianter, det vanligste hovedhuset på litt større gårder. En gård med en slik hovedbygning symboliserte at her bodde det en selveiende bonde. Bygningene hadde ofte fem eller seks rom. I midten lå gangen med en stue innenfor, på den ene siden lå kjøkken og kammers, mens storstua var plassert på den andre siden. Kjøkkenet var ofte stort og hadde grue. Det fungerte både som oppholdsrom og soveplass for tjenestefolket. På denne tiden ble det også vanlig med drengestuer, og de overtok som tjenestefolkets bolig. Som det framgår av bildene fantes det en drengestue på dette tunet.
Låven brant i 1976. I 1982 kom den første forespørselen om riving. Byantikvaren mente at tunet hadde stor verdi og frarådet riving. Tunet ble ført opp på Gul liste som bevaringsverdig. På slutten av 1990-tallet påpekte Bydel Bjerke manglende vedlikehold på hovedbygningen, og Byantikvaren ba om utbedring. I 2004 ble det gjennomført en tilstandsanalyse som viste at bygnigen var i meget dålig forfatning, og at forfallet hadde kommet så langt at Byantikvaren ikke kunne gå imot riving.
Det er ikke kjent når sidebygningen ble revet. Det hevdes imidlertid at bolighuset i Økernveien 225a er det gamle stabburet. I så fall er dette det eneste sporet som er igjen etter Økernbråten gård.
