Her ble det funnet en stor kokegrop (1,5 m x 1,4 m) fra yngre bronsealder.
Den tradisjonelle tolkningen av denne typen anlegg er at det er en forhistorisk stekeovn. En slik ovn laget man ved å tenne bål i en grop og legge steiner på bålet. Stein holder lenge på varme og avgir varme jevnt en stund etter oppvarming. Når bålet er slukket og kun glødende kull er igjen, legger man mat over steinene og lukker gropen. Maten blir dermed bakt i gropen.
Det er vanlig å finne kokegroper i nærheten av gravhauger og gravfelt. Bruk av kokegroper kan derfor også ha vært del av religiøse seremonier og ritualer.
Yngre bronsealder i Norge regnes som perioden mellom ca. 1100–500 f.Kr. Jordbruk og husdyrhold var nå godt etablert, selv om jakt og fiske fremdeles sto sentralt i bronsealderhusholdningen. Bronse var enda et dyrt og sjeldent materiale, så de fleste redskapene ble laget i stein og tre. Gravskikken i denne perioden bestod både av gravhauger eller gravrøyser, gjerne med et kammer i midten, og branngraver
