lukk

Rødtvet

Rødtvet

Ved Lilletjernsbekken er det funnet en nesten ferdig skafthulløks av stein fra yngre steinalder. Slike skafthulløkser har oftest blitt funnet som enkeltfunn og de er tolket som redskaper for å rydde nye jordbruksområder i yngre steinalder. I denne perioden ser det ut til at bruken av Groruddalen øker kraftig, spesielt gjennom funn av mange steinøkser. Dette er en trend som gjelder for hele Oslo kommune og som ser ut til å ha sammenheng med en utbredt og gjennomført jordbruksekspansjon.

Yngre steinalder i Øst-Norge regnes som perioden mellom ca 3800-1700 f.Kr. Den største nyskapingen i denne perioden er at fedrift og korndyrking gradvis får fotfeste, selv om man fortsatt i stor grad var avhengig av jakt, fiske og sanking. Andre nyvinninger i yngre steinalder er keramikk og at man begynner å slipe steinredskaper.

Selv om det ikke er funnet forhistoriske bosetninger enda viser de gamle gårdsnavnene innenfor dette området at dette er mulig.

Navnet Rødtvet er sammensatt av ordene rød (ingen kjent norrøn navneform) og þveit, som betyr rydning i skogen eller utskilt engstykke. Rødtvet nevnes i skriftlige kilder for første gang i et brev fra 1425. Da eide klosteret på Hovedøya gården. Gårdsnavn med endelsen -þveit stammer trolig fra vikingtid eller noe før.

Ammerud het opprinnelig Ambiruð og navnet er sammensatt av Ambi (mannsnavn) og ruð, som betyr en ryddet plass/rydning. Ammerud nevnes i skriftlige kilder for første gang i et brev fra 1345, hvor Sigurd Arnulvsson pantsetter deler av gården til Olav Torgeirsson. Gårdsnavn som har ending på -ruð stammer ofte fra tidlig middelalder og vitner om en ekspansjonstid hvor flere nye gårder blir ryddet.