2 gravhauger, 1 fegate, 1 åkerrein, 2 kokegroper og 3 stolpehull. Her ligger sannsynligvis det best bevarte gårdsanlegget fra Oslos forhistorie. Hele gårdsanlegget stammer sannsynligvis fra jernalderen men kun kokegropene er datert. Disse er anlagt i førromersk jernalder.
En fegate er et ledegjerde som skulle hindre at dyrene gikk på innmarken og kornåkrene på veien fra gården og til beiteområdet.
Den tradisjonelle tolkningen av kokegroper er at det er en forhistorisk stekeovn. En slik ovn laget man ved å tenne bål i en grop og legge steiner på bålet. Stein holder lenge på varme og avgir varme jevnt en stund etter oppvarming. Når bålet er slukket og kun glødende kull er igjen, legger man mat over steinene og lukker gropen. Maten blir dermed bakt i gropen. Det er vanlig å finne kokegroper i nærheten av gravhauger og gravfelt. Bruk av kokegroper kan derfor også ha vært del av religiøse seremonier og ritualer.
Førromersk jernalder regnes som perioden mellom 500 f.Kr.-0. Perioden kjennetegnes ved at jern overtar som redskapsmateriale i stedet for bronse og stein. Gårdsbosetningen lå i lengre tid på samme sted enn tidligere. Gravskikken bestod hovedsakelig av kremasjonsgraver med lite eller ingen markering på overflaten. I førromersk jernalder ble det også bygget mange mindre bygdeborger i Norge, noen av disse finnes i Oslo.
