Teisens eldre historie
Området utmerker seg i Oslo med spesielt mange fine funn fra yngre jernalder. På Ulven gård er det gjort to gravfunn, hvor det første inneholdt et sverd og en spydspiss. Det andre gravfunnet bestod av to sverd, en spydspiss, to skjoldbuler, et knivblad, bruddstykker av et klebersteinskar og en jernhank. Alle gjenstandene i det siste gravfunnet så ut til å være brent og stammer muligens fra to separate gravlegginger. I denne perioden ligger gravhaugene oftest nær gården eller langs veilinjer. Gammel folketro tilsier at bonden som ryddet gården skulle hauglegges nær gården, mens senere generasjoner gjerne kunne hauglegges langs gårdsgrensen.
På Teisen gård ble det i 1844 funnet syv armringer av sølv, 64 bruddstykker av betalingssølv og 16 hele, og en større andel ødelagte, arabiske sølvmynter. Den yngste mynten er fra 919 e.Kr. så sølvskatten er sannsynligvis gjemt mot slutten av vikingtid. Slike vikingtids skattefunn med deponering av betalingssølv finner man hovedsakelig rundt Oslofjorden i Norge. I resten av landet inneholder slike funn stort sett praktsmykker typiske for gavebytterelasjoner mellom maktpersoner. Dette kan indikere at man rundt Oslofjorden små smått har startet med en overgang mot en pengeøkonomi, i likhet med Jylland og Vest-Sverige, allerede tidlig på 900-tallet. I denne overgangsperioden har man brukt sølvgjenstander målt etter vekt som betalingsmiddel.
Senere er det gjort funn av to kniver av jern på Teisen gård, disse stammer sannsynligvis også fra yngre jernalder.
Yngre jernalder i Norge regnes som perioden fra ca 570 til 1050 e.Kr. og det var i denne perioden at rikskongedømmet Norge ble dannet fra småkongedømmer og tinglag. Ikke minst er denne perioden kjent for vikingtoktene, som var kombinerte handels- og plyndringstokter. Disse ble muliggjort av en ny skipsteknologi som kom i starten av yngre jernalder, nemlig seilet. Siste halvdel av perioden preges av at kristendommen overtok for den norrøne åsatroen som majoritetsreligion. Størsteparten av dagens Oslo var landbruksbygd og skog i yngre jernalder. De fleste store gårdene lå innenfor eller i nærheten av dagens ring 3, med mer spredt gårdsbebyggelse lenger ut i bygda, f.eks. mot Grorud eller Lambertseter. Gårdene Aker, Ris, Berg, Storo, Disen og Bryn var ganske store gårder i denne perioden.
Innenfor dette området kjenner vi også til de gamle gårdene Ulven, Teisen og Fjellhus.
Ulven het opprinnelig Ulfin og navnet er sammensatt av ulfr (ulv) eller alfr (grus) og vin, som betyr naturlig eng eller beitemark. Ulven nevnes i skriftlige kilder for første gang i brev fra 1312 og 1317 der Anstein på Ulven omtales som eier av gården.
Teisen het opprinnelig Tesin og navnet er sammensatt av tes (betydning ukjent) og vin. Teisen nevnes i skriftlige kilder for første gang i 1324, og det kan se ut til at klosteret på Hovedøya har eid deler av gården på 1300-tallet. Gårdsnavn med endingen -vin tilhører de eldste navneklassene. Det antas at vingårdsnavnene har sitt opphav i de første fem-seks hundre årene av vår tidsregning. Flere av gårdene med endelsen -vin har trolig først vært brukt til beite- og slåttemark før de har blitt ryddet til egne gårder.
Gårdsnavnet Fjellhus er sammensatt av fjell og hus. Fjellhus nevnes i skriftlige kilder for første gang i 1724 som en plass under Oslo Ladegård. Gårdsnavn som har ending på -hus stammer ofte fra middelalderen og tidlig nytid, og vitner om en oppdeling av eldre gårder i mindre enheter.
