Olav Selvaag og utformingen av Veitvet
1200 boliger i tillegg til et forretnings- og samfunnssenter skulle bygges på Veitvet. Etterhvert ble antallet økte til 1526.
I området lå det flere elementer som la føringer for planleggingen. Trondheimsveien og den kommende T-banen gikk som kommunikasjonsårer gjennom området. Kraftlinjen skar gjennom de søndre delene av tomten. Topografien varierte fra relativt flate områder nærmest Trondheimsveien, til et kupert ravinelandskap nedover mot Alna. Selvaag valgte å legge blokkene på høydedragene, på den måten utgjør ravinedalene friområdene mellom bebyggelsen.
I april 1952 startet arbeidene opp. Selvaag hadde allerede gjennomført et prosjekt på Bestum og mange av ideen herfra ble videreført på Veitvet. Han valgte å satse på toetasjes leiligheter i rekke på fire eller mer tegnet av arkitekt Sven Nicolaysen.
Selvaag ivret også for det han kalte småhusblokker. Bygningstypen kan beskrives som to rekkehus satt oppå hverandre. Bygningene var i fire etasjer og leilighetene gikk over to etasjer. Alle leilighetene hadde en innvendig trapp. Tilgangen til de øverste leilighetene gikk via en utvendig vindeltrapp som førte opp til en langsgående balkong. Myndighetene var skeptiske til denne løsningen, og Selvaag måtte lage innebygde trappehus for å få godkjent bygningstypen. I første del av Veitvetutbyggingen finner vi slike småhusblokker i kombinasjon med rekkehus. I den neste etappen måtte Selvaag bygge mer tradisjonelle blokker med leiligheter over en etasje.
Var Veitvet en drabantby?
I et byplanleggingsperspektiv er det vanlig å skille mellom det som benevnes som ”åpen blokkbebyggelse” og ”drabantbyer”. I dag kan områdene framstå som relativt like, men områdene har i et planleggingsperspektiv en ulik bakgrunn og begrunnelse. Mens den åpne blokkbebyggelsen hadde familien i sentrum, ble det i drabantbyen i tillegg lagt vekt på å skape et boligområde som la til rette for et sosialt fellesskap utover familiens ramme. Hva var Veitvet?
De første drabantbyene kom i området ved Østensjø med Lambertseter, Manglerud, Oppsal og Bøler. Veitvet ble bygget ut samtidig med Lambertseter, men planleggingen bak de to boligområdene var forskjellig. På Veitvet ble felleskapsfunksjonene plassert inn etterhvert og området var ikke planlagt som en drabantby.
Etter få år hadde imidlertid Selvaag fått på plass både skole, samt et senter med en rekke fellesskapsfunksjoner. Ut fra dette vil det være riktig å gi Veitvet betegnelsen drabantby, faktisk den første i Groruddalen.
