Et forretningssenter lå inne i de opprinnelige planene, men hva senteret skulle inneholde var ikke avklart. Selvaag sier selv i en artikkel i Årbok for Groruddalen i 1992: “Jeg gikk inn for at bydelen Veitvet skulle få noe spesielt, som ingen andre bydeler hadde og som derfor kunne bidra til sunn og verdifull lokalpatriotisme, også blant den store masse av barn og ungdom som hørte til på Veitvet."
Senteret sto ferdig i 1959 og medførte at Veitvet ble omtalt som den første selvbetjente drabantbyen. Her fantes forretninger, bank, postkontor, apotek, tannleger, leger, bibliotek, kirke, ungdomsklubb, musikkskole og veitvetsalen som ble utstyrt med fullt sceneutstyr. I tillegg hadde senteret en rik kunstnerisk utsmykning. Senteret hadde ingen overbygning slik det har i dag, og lå godt inkludert i boligbebyggelsen med Veitvet stasjon i umiddelbar nærhet.
