lukk

Vestli

Tokerudplanen

Tokerudplanen omfattet et stort område som grovt sett var avgrenset av Trondheimsveien i nord og jernbanen i sør. Arbeidet med planen pågikk i 1963/1964. Den la til rette for konsentrert boligbebyggelse på 22 felter, og i alt skulle det bygges 6 600 boliger med plass til omlag 20 000 mennesker.

Flere aktører ble engasjert, deriblant: OBOS, Nils Stiansen, USBL og Selvaag bygg som alle fikk tildelt forskjellige utbygningsfelter. Utnyttelsesgraden på boligfeltene varierer mellom 0,15 til 0,5. Ønsket om en harmonisk bebyggelse er gjentatt flere steder og i § 1 i særbestemmelsene heter det: ”Innenfor hvert enkelt boligfelt skal de enkelte bygningene planlegges ut fra en samlet arkitektonisk vurdering og avstemmes i formspråk og materialvalg slik at man unngår uharmoniske sammenstillinger og innbyrdes avstikkende bygg. Dette er av særlig viktighet for høyhus- og blokkområdene."

På Stovner/Fossum, rett overfor Stoversenteret bygget Nils Stiansen blokker i 3 og 9 etasjer.

Området Tokerud og Vestli ble utbygd med pyramideformede terrasseblokker av Selvaagbygg mellom 1967 og 1974. Fasadene var formet som en trapp, slik fikk hver leilighet en åpen terrasse som ikke ble tildekket av terrassen i etasjen over. Store blomsterkasser av betong skjermer for innsyn og gir rom for grønn glede.

Selvaag mente at terrasseblokken med sitt store usjenerte uteareal var den ideelle byboligen. Leilighetene er av ulik størrelse. De fleste er gjennomgående, og flere har to balkonger. Områdene er bilfrie og parkeringshusene er plassert i tilknytning til "kjøreveien" som går gjennom området. I 1972 ble Vestli skole bygget. I tråd med datidens pedagogiske idealer ble skolen planlagt som en såkalt åpen skole.  Begrepet blir ofte brukt om anlegg bygd med et åpent og fleksibelt klasseromslandskap, hvor hensikten var å gi et mer mangfoldig undervisningstilbud. Terrasseblokkene og de gode uterommene er i dag svært populære blant beboerne.