lukk

Ammerud

Små hus og store blokker

I 1949 gikk formannskapet i Oslo kommune inn for å erverve Nordre og Søndre Ammerud, men eierne nektet å selge. Mange gårdbrukere ønsket å drive gården sin videre, eller de ville selv stå for den videre planleggingen og utviklingen av eiendommen. Det gikk nærmere ti år før gårdene ble kommunens eiendom. OBOS fikk tilsagn om feste, og arkitektene Håkon Mjelva og Per Norseng utarbeidet reguleringsplan og bebyggelsesplan med boliger for 6000 mennesker.

Ammerud ble planlagt som et boligstrøk med skoler og barnehager og to mindre dagligvareforretninger. Eldresenter og sykehjem ble plassert sentralt i området. Det allerede eksisterende Grorud senter skulle betjene de nye beboerne. Grorudbanen, som ble åpnet i 1966, tangerer området og beboerne kunne benytte Ammerud eller Grorud T-banestasjon.

Før planleggerne inntok Ammerud var området preget av gårder, husmannsplasser og småhus. Det fantes flere Ammerudgårder, nordre, søndre, nedre og mellom, var etablert som separate bruk. Gårdenes nærhet til Alna var attraktiv og vannkraften ble utnyttet til mølle og sagbruk. Ammerudgårdene hadde flere husmannsplasser, men allerede i 1881 viser gamle kart at de fleste var blitt selveide bruk. I siste halvdel av 1800-tallet ble flere nye gårdsbruk etablert, blant annet Fjellhus, Grenlund, Bråten og Alunvang.

Tidlig på 1900-tallet ble deler av Søndre Ammerud (Ammerudskogen) utparsellert til tomter. Stort sett ble det oppført hytter, men flere av husene var bebodd hele året. Ammerudskogen har siden utviklet seg til å bli et eneboligområde, men fortsatt står noen av de gamle hyttene igjen. Etter kommunesammenslåingen i 1948 ble Ammerud Nordre og Søndre ervervet (ekspropriert) av Oslo kommune, og på 1960-tallet vokste drabantbyen Ammerud fram på de tidligere jordene.