Bosetning i eldre jernalder
I forbindelse med boligbygging i Økern Torgvei 13 fant Byantikvaren i 2005 rester etter 13 kokegroper, 13 stolpehull og åtte udefinerbare strukturer. Kulturminnene kan dateres til eldre jernalder. Den tradisjonelle tolkningen av kokegroper er at det er en forhistorisk stekeovn. En slik ovn laget man ved å tenne bål i en grop og legge steiner på bålet. Stein holder lenge på varme og avgir varme jevnt en stund etter oppvarming. Når bålet er slukket og kun glødende kull er igjen, legger man mat over steinene og lukker gropen. Maten blir dermed bakt i gropen. Det er vanlig å finne kokegroper i nærheten av gravhauger og gravfelt. Bruk av kokegroper kan derfor også ha vært del av religiøse seremonier og ritualer.
Eldre jernalder i Norge regnes som perioden mellom 500 f.Kr.-ca 570 e.Kr. Perioden kjennetegnes ved at jern overtar som redskapsmateriale i stedet for bronse og stein. Bruk av jernøkser og jernarder gjorde det lettere å hugge skog og utnytte større områder til jordbruk enn tidligere. I tillegg begynte man å gjødsle jorda, noe som økte brukstiden til jordene. Gårdene ble i løpet av eldre jernalder stedfaste og små høvding- og kongedømmer dannes i løpet av perioden.
Innenfor dette området kjenner vi til flere gårder som må ha vært i drift allerede i jernalderen.
Tonsen het trolig opprinnelig Þornsin og navnet er sammensatt av ordene Þorn (torn) og vin, som betyr naturlig eng eller beitemark. Det eksisterer ikke eldre skriftlige versjoner av navnet så denne tolkningen er noe usikker. Tonsen nevnes i skriftlige kilder for første gang i 1325, hvor halve gården ble gitt til klosteret på Hovedøya.
Økern het opprinnelig Æykrin og navnet er sammensatt av trenavnet eikr (eik), og vin, som betyr naturlig eng eller beitemark. Økern nevnes i skriftlige kilder for første gang i et brev fra 1279, hvor Audun Hugleiksson Hestakorn makeskifter 10 øresbol i gården til biskop Andres i Oslo. Gårdsnavn som har ending på -vin, som Tonsen og Økern, tilhører de eldste navneklassene. Det antas at vingårdsnavnene har sitt opphav i de første fem-seks hundre årene av vår tidsregning. Flere av gårdene med endelsen -vin har trolig først vært brukt til beite- og slåttemark før de har blitt ryddet til egne gårder.
Refstad het opprinnelig Hreppistaðir og navnet er sammensatt av ordene Hreppr (mannsnavn) og stad, som betyr bosted. Refstad nevnes i skriftlige kilder for første gang i Biskop Eysteins Jordebok fra ca 1390. Da eide Laurentiuskirken og dens hospital deler av gården. Gårdsnavn som har ending på -stad tilhører de eldste navneklassene. Hvor langt tilbake i tid man kan trekke denne endingsformen er uklart men det ser ut til at stadgårdsnavnene går ut av bruk i vikingtid.
Løren het opprinnelig Leyrin og navnet er sammensatt av leirr (leire) og vin, som betyr naturlig eng eller beitemark. Løren nevnes i skriftlige kilder for første gang i et brev fra 1370, da prosten ved Mariakirken skjenket en del av gårdens eiendom til Peter Eriksson og Nisse Biørnsson. Gårdsnavn som har ending på -vin tilhører de eldste navneklassene. Det antas at vingårdsnavnene har sitt opphav i de første fem-seks hundre årene av vår tidsregning. Flere av gårdene med endelsen -vin har trolig først vært brukt til beite- og slåttemark før de har blitt ryddet til egne gårder.
